Monday, November 19, 2012

Why I have repudiated my family

It is said that you learn who your true friends are in times of hardship. One of the few things I am actually grateful to the cops for is making it abundantly clear who are and are not my friends. In my experience police interrogations are an excellent litmus test for who your true friends are and who are your enemies, or at best, naive authoritarian police-state sycophants with whom you should not associate at all for your own safety.

Suppose you are arrested, jailed and charged with bullshit crimes, whereupon the police interrogate family and friends in order to build a case. The results can be very revealing indeed, since of course you are entitled to read the transcripts of all these interrogations (although I am not sure the interrogatees were mindful of this fact). Out of all the 10 or so people the cops talked to (and they made reports detailing what was said on the phone too, so I got a good impression of the attitudes of those who declined a formal interrogation as well), only my girlfriend passed this test of true friendship. The rest revealed themselves as utter scumbags. It was shocking, really, as I had not expect quite such an exuberantly bootlicking display of kowtowing to authority. My father was the worst. At his interrogation he initially expressed relief that I was imprisoned and said he hoped I would receive a punishment that even Breivik was spared -- psychiatric coercion. And then he proceeded with badmouthing me for 13 pages, volunteering bizarre and erroneous reasons largely manufactured by his imagination for why he thinks I am "sick." All this despite not being obligated to say anything at all, as even in authoritarian Norway no one can be forced to testify against close family members. Other family members echoed my dad's sentiments, albeit with slightly less extreme embellishments. They all wanted to see me attacked by psychiatry. My opinions and stature as a public men's rights activist bother them, so they think they can conveniently make it all go away by fantasizing about mental illness.

The interrogations influenced the cops to order a psychiatric observation in the hope of declaring me unaccountable and provided grist for the mill for further imprisonment. The entire second court hearing was basically built around my alleged mental instability. The police lawyer even called me mentally unstable in the media before I had been evaluated by a psychiatrist. And in court he had the audacity to request closed doors in order to cater to my family (secrecy is often requested in Norway when the prosecution has something to hide) and make their lies less uncomfortable for them (we objected and secrecy was not granted).

I wish I could publish all the interrogations as well as the psychiatric report in full. My family tried to hurt me and they do not deserve secrecy. Due to egregiously unjust laws I am only allowed to read these transcripts at my lawyer's office. As I see it, all this secrecy is another feature of institutionalized corruption in the Norwegian justice system. These documents were presented to a court (actually three courts) in order to get me imprisoned (and successfully so for three weeks), and so they should of course be public. Secrecy serves accusers and the cops but it does not serve justice.

I could write more about the oddities of the Norwegian system. In Norway at pretrial hearings there are two separate games played: one in the courtroom and one in the media. Since the press is barred from quoting what is said in court even when they are allowed to attend (we demanded to get this limitation overruled as well but was denied), what is said publicly by lawyers on both sides as well as the defendant often does not correspond to what actually takes place in court. Different things are said to each when it is tactically advantageous. It quaintly felt like fighting in two separate arenas with different rules, and though I enjoy a good media circus as much as the next guy, I was frustrated by the lack of simple public illumination of the actual documents in the case, all of which I would have been well served by publishing.

So unfortunately I am limited to quoting the interrogations from memory, much of which I have forgotten. To get a flavor of it, my dad said things like I spend all my time isolated in my room behind dark curtains, so I must be sick. It is a false, and he doesn't even have any way of knowing what I do with my time since I haven't lived with him since 2005. And even then it was not true. For one thing, I marched in the Global Marijuana March five years in a row and even helped organize it in Bergen. Being the leftist that he is, my highly social activism against the drug war (as well as for men's rights) does not count. Since I choose to do other things than whatever he thinks would be proper, he has decided I am "sick" and need "treatment," and everything he told the cops was meant to substantiate that claim. Absurdly, much was made of the supposed dimmed lights in my room and the fact that I don't open the curtains much. Evidently you need the sun shining in your face while viewing your computer screen in order to be sane in his opinion? What a moron. There is a time to be out in the sun (which I do every day when I go running and other things) and a time to work at your computer, and combining them isn't terribly convenient.

He may have been able to fool the cops, but luckily the forensic psychiatrist was not so gullible. It was a tough call whether I should agree to talk to the psychiatrist they sent to Bergen prison at all, but I decided that since I have nothing to hide, it would be best to be completely open and get it over with, which is what was bound to happen if the psychiatrist was accountable himself. And he was. We can laugh at it now, but it got really tense at the time. The situation was a matter of life or death. Just imagine how you would feel if psychiatric coercion was brought to bear in an attempt to change your ideology. Would you sacrifice your integrity, allow yourself to be poisoned by toxic chemicals, and pretend to change your mind in order to eventually get out, or would you fight it to the death (and lose your mind in the process)? Facing this situation was a real possibility and if my family had had their way, I would not be here today. I have stated in no uncertain terms that in the event that I should fall victim to psychiatric coercion, then the outcome will be lethal not just for me, and I stand by this 100%. I would feign docility (fighting at every stage is most honorable, but let's face it: resistance is futile and inevitably leads to psychosis as you are strapped down and caged indefinitely) and emerge as a violent activist (i.e. suicide attacker, since I wouldn't let them capture me alive again) against psychiatry after however long it would take to get out, even if it would take decades. And since that blog post was already entered as evidence in the case, I had basically signed my own death sentence. It is doubtful that I would ever get out. I even reiterated my resolve to avenge psychiatric coercion in court, and upheld violent activism as the most ethical way for anybody to relate to psychiatric coercion if you are a victim of it. I feel very strongly about this and no technology exists to change my mind. They can torture you and kill you, but thankfully there is as of yet no way in psychiatry's toolbox to change a person's ideology into whatever they consider politically correct. Opinions cannot be coerced. At least not when your ideology is not based on any delusions but represents your full moral and political conviction. Yes, you would have to kill me in order to kill my ideology, because such is my concept of identity that the opinion cannot be separated from the man. And if I forfeit the integrity of my mind, then I shall consider myself already dead and act accordingly as described in my cognitive liberty blog post. If ever victimized by psychiatry, the remaining energy in this body shall go exclusively towards a bloody revenge.

People like my father do not respect my having an independent opinion. They think they can coerce me into adopting whatever opinion they see fit. It is bizarre and cruel, and mind-boggling that anybody can be so deranged, really. Personally I would not entertain the notion of coercing opinions on even my worst enemies, even if it were possible. You do not, if you are a decent person, settle disputes by pathologizing your adversaries. That would be an infantile worldview. The world is not some cozy place where you are right about everything and anyone who disagrees is sick. True heartfelt hatred exists in this world and whichever views you hold, somebody is going to hate your guts for it. They are entitled to their opinion. Irreconcilable differences exist and they may legitimately lead to violence and war, but never psychiatry. The struggle I am attempting to usher in against feminist sex law is motivated by real moral indignation, and no amount of psychiatry can or should change that even if you are on the opposite side. Feminism versus MRA is an irreconcilable difference that can only be resolved by violence; indeed that is how it is resolved as we speak. Currently, normal male sexuality is suppressed by state violence and men don't fight back. The MRA mission is to thwart the state-enforced violence that feminists wield today, and I was a political prisoner of this war. This conflict is real and has nothing to do with mental illness, nor can I be brainwashed by psychiatry to relinquish my agenda.

Fortunately, and despite the psychiatrist being selected by the police and thus biased accordingly, he saw through the foolishness of my family and pronounced me sane. His report was conclusive enough and so favorable I almost could have written it myself, but it was still a close shave. The Breivik case revealed that forensic psychiatry is rather like playing Russian roulette with your mind. If I had not chanced to be seen by a fairly reasonable psychiatrist, but rather some scumbags like Torgeir Husby and Synne Sørheim (it is still not clear to me if they are psychopaths or just plain incompetent, but either way they will ruin your life) who will declare you insane for no good reason, then my life would have been over, and it is no thanks to my family that it ended well.

In Norway, the convenience of the cops trumps everything. It is routine to keep in all likelihood innocent suspects in solitary confinement for months just so the cops can check out some distant lead or attempt to break you down in order to extract a confession; say if someone dumps a corpse in your garden and you seem like a shady character. It is really scary how easily the police have their way and how nonexistent is any movement for civil liberties. Suspects are also jailed based on fabricated evidence, or in my case highly distorted evidence (e.g. textbooks on explosives I received as a conscript in the military were used to paint me as a dangerous terrorist). I now fully realize based on personal experience that no matter how convincing evidence presented in court by the prosecution may appear to a spectator, it may well be total bullshit.

It boggles the mind that Norwegians put up with such police methods. It is as if they think police can do no wrong and should have unlimited powers. Pretrial detention is standard operating procedure. In Norway you are presumed guilty and jailed on first suspicion, frequently in full isolation, and then only released if the cops fail turn up any convincing evidence after months of investigation at their leisure. Foreign readers should take note that the Norwegian system is profoundly more oppressive in certain ways than what you expect, at least prior to trial. Where American suspects get to bail themselves out, Norwegian suspects get solitary confinement. Solitary confinement is torture and here it can happen to anyone for many months based on some vague suspicion and the flimsiest of pretext that you might otherwise spoil the (nonexistent) evidence. Yet this does not seem to bother most people until it happens to them. Norwegians are truly an authority-loving sheeple. In the face of such a totalitarian state, can you at least trust your family not to side with the cops and jump to the conclusion that you are maximally guilty from the outset? One would hope so, but I found that I cannot. My family showed their true color as world-class scumbags, and so for my own safety I have resolved never to talk to them again.

Good riddance. I consider myself fortunate to have tested this in a real situation. Others might take a moment to reflect if your family are liable to cooperate with the police, or even worse, sell you down the river to psychiatry. If so, you might want to remove them from your life. Such persons are a deadly liability and not worth the risk of associating with, even if they are your parents or siblings. This is not meant to be mean; just basic self-preservation.

93 comments:

Emma said...

A note.

The only reason why I didn't get interrogated is because someone told me it's a bad idea. But even then, I would only tell them what I already told the media.

And while I understand Eivind's anger over his family's actions, I spoke to his dad and he isn't as evil as this post makes him seem. Rather, he DID think Eivind was depressed or something, and said those things about the drawn curtains/Eivind always sitting at home in the darkness, but he didn't want Eivind punished. He simply thought the arrest will draw the attention of nice social workers to him and help him out of his depression (without force). But it was a bad choice to tell all those things to the police, as they were building a case against Eivind.

Richard said...

In America, psychiatrists cannot verify that you are sane.

They can only verify that you are crazy.

CHA-CHING!!!!

Psychiatry and psychology in America is nothing but big money.

Anonymous said...

Pledging "bloody revenge" does not indicate the best state of mind even if such feelings and actions are justified and logical. But, as you note, isolation has negative effects. Really, I think it's better for one to focus on his own happiness than advocate for "anti-feminism", which is like trying to persuade a cat to stop pissing on your bed. To the cat's understanding you are being totally unreasonable, and if you persist you may indeed end up in a truly insane scenario where you find yourself frantically stuffing it in your microwave to foil its mind-control agenda. Just shut the door.

Anonymous said...

Ble du selv intervjuet av politiet, og i så fall hvilke erfaringer gjorde du deg i den forbindelse?

Og har du fott erstatning for å ha blitt fengslet på feil grunnlag?

Og i så fall hvor mye?

Richard said...

Just a note:

When my brother was arrested, even though I thought he was a complete asshole, I stuck by him 100%.

I offered my entire life savings (being 19, it was only about 200 dollars), and I had to twist my Mother's arm literally right out of its socket to get her to pay the rest of the bail money.

I did not want to see my brother in jail - even though most of the time I hated him.

But, I stick by my family no matter what.

If you need any support Eivind, please let me know.

I will do whatever I can.

theantifeminist said...

I'm sorry to read this Eivind.

Especially when we consider you were also betrayed by those you should have a right to consider as your second family - the men's rights community.

Anonymous said...

Arpagus:
That is a sad story. You would think that since the very name of one of Norway's former presidents, Vidkun Quisling, has even disgraced the English language as a synonym for a bootlicking traitor, that the Norwegian people would feel some degree of shame in collaborating with authoritarian regimes.

As for the MRM, their collective silence (excluding the two bloggers who've posted here, and Fidelbogen and Welmer) was a also a disgrace.

Keep doing what you're doing. It seems dark now, but the reality is only beginning to shine through the darkness.

PS: If more women were like Emma, there would be no need for a mens movement.

Lucian Vâlsan said...

Hello.

I have just been appointed AVfM European News Director and tomorrow morning (2AM GMT) I am invited to their radio show.

With your permission, I will also mention your case (as I am fully aware of all the situation - as you know I popularized your story in Romania).
Also, I will be writing a story, similar to the one I wrote for the Romanian public, on AVfM website - including this blatant betrayal from your family.

I hope there is no problem with you.

Keep up the good work!
Greeting from Romania.

Lucian Vâlsan said...

@Emma, I would lie, if my family was at stake. And I mean it. Even if my father were to be indeed insane - I would still lie on his behalf. I trust more in the help I would seek for him than in anything the inherent totalitarian state would do.

To me, Eivind is 100% correct. His family let him down big way and talking to them from now on is a direct threat to Eivind's freedom.

Eivind Berge said...

@Lucian: Feel free to mention me and anything you want about my case on the radio.

And thanks to everyone here for your support. It was more than I got from my family, who turned out to be my worst enemy. And yes, support from the Men's Movement was somewhat disappointing but not entirely lacking.

@Emma: Even if my dad's intentions were good... Well, there is such a thing as terminal stupidity. If someone is so stupid they think aiding a criminal investigation against someone is helpful, then they need to be shunned all the same. Now even the cops admit the charges were unfounded, but my dad apparently still thinks he did the right thing. Also, I don't believe he can be so dense (he is a professor after all) that he can't see that helping the cops build a case for sentencing me to forced psychiatric treatment ("tvungent psykisk helsevern") does not involve force. This is the very worst punishment possible under Norwegian law and even Breivik didn't get that. It is a potential life sentence where they are also free to mess with your mind chemically in any way they see fit, which also drastically reduces your life expectancy. 21 years in prison or even preventive detention ("forvaring") is way preferable.

I thought it was common human decency that one does not cheer on the cops for arresting your son and try to make it even worse. And yes indeed normal people can be counted on to lie to the cops if necessary in order to protect their loved ones and it goes without saying that they at least remain silent, but my family isn't normal and will instead go to the bootlicking extreme.

Emma said...

Eivind,
I wasn't saying he wanted you to be forced into treatment without force, that would be silly. He sounded like he wanted them to talk to you. Give you a wakeup call perhaps, from things he judged to be depression?.. He views the police as people-friendly, and on your side ("you" is everyone), interested in finding out the truth in every situation, rather than people that are building a case against his son.
I'm not saying it was good of him to say that to the cops. But I like to give readers a fuller picture of the situation. So I decided to add what the father told me.

Lucian,
In this particular case, there was nothing to lie about, and what I told to the media wasn't, as far as I know, incriminating.

Emma said...

I just need to give readers a clearer picture of what can happen. Sure, family members can also sometimes be obviously vicious, but it's not always like that. Sometimes they think they are helping you (or pretending, i dunno).

Emma said...

"Pledging "bloody revenge" does not indicate the best state of mind even if such feelings and actions are justified and logical."

I sure hope you aren't saying getting very angry about being tortured is "sick". I really hope not. It doesn't indicate the best state of mind, but after torture and confinement against your will, your state of mind wouldn't be the best.

As for anti-feminism, I see nothing wrong with finding happiness in doing something more altruistic and focusing on society's problems, rather than just your own private life. Nothing wrong with doing the latter either ;)

Alan Vaughn said...

@anonymous
Just shut the door.
And let the misandrist bitter and twisted loony bigots totally destroy the male sex and our entire society, unchallenged? Is that what you want? The problem is the door has been shut for far too long now!
Anyone who acknowledges the fact that it has been and who is willing to go to any length to expose the hatred of feminism to an almost oblivious and indoctrinated (with total rubbish) society, as Eivind does, are not only very courageous and unselfish, they are essentially Western society's last hope.
The more people that are effectively 'awakened' as to what is going on right under their noses, the sooner common sense will prevail and some sort of sanity will hopefully follow.

As Eivind continually points out as well as other similarly minded individuals (not necessarily MRAs either): this embedded, institutionalized HATRED affects EVERYONE, not just men, but women and children too.
Something must be done to at the very least 'contain' it, before we all end up living in a true Orwellian style, totalitarian state.

Eivind and anyone else like him is a true hero.

Eivind Berge said...

Emma, you are presenting an image of mental retardation. As you describe it, assuming he is sincere then my dad functions at the level of a five-year-old with respect to the police. He really thinks they are automatically the good guys and can do no wrong. Like I said, terminal stupidity. This is a worldview the rest of us leave behind in kindergarten. Indeed, I have noticed that nowadays even little kids increasingly wise up to reality and start hating cops -- because they have observed first hand police state brutality, usually when their fathers have been arrested. American kids especially commonly fear and hate cops and start crying when they see one. I have seen it myself. As the police state burgeons out of control and employs ever more heavy-handed methods against the citizenry, it takes very little life experience to understand that everything is not so clear-cut that the cops are always a force for good.

Also, several of the interrogatees make it clear that they are aware of my stance on psychiatric coercion. I don't recall if my dad said so, but at least my aunt and sister told the cops that I would be determined to kill the psychiatrist if I am violated by psychiatry. While this adds no new information that the cops didn't know already, it does indicate my family's willingness to foist me into a deadly confrontation. I believe my dad is also aware of my antipsychiatric ideology. I have certainly discussed antipsychiatry with him in the past. He evidently thinks he can employ psychiatry to coerce my deeply held moral opposition to coercion away, which would backfire horribly.

Not to mention that the nature of the charges -- open and avowed support of assassinating police officers in order to make a statement against feminist sex law -- ought in itself make it clear even to an imbecile that this is a serious conflict and helping the cops is not going to help me. I am an enemy of the feminist state (and anti-drug-war and antipsychiatry) and I mean it. I have radically different levels of anti-police hatred and malevolence in me than your average criminal, because I am a political activist against so much of their work, and so of course the police are also going to take it personally and go to lengths they don't normally do. I was target specifically because I want to hurt cops and the system they represent -- not because I engage in any kind of aimless or stupid criminality -- which puts me in league with other rebels and dissidents throughout history. Hell, even Jesus was a dissident, and my dad ought to know as a theologian that the authority of the state does not always represent the force of good. Did the story of Judas mean anything to him?

Eivind Berge said...

There was also the whole tone of the interrogations, which is difficult to convey without quoting at length, and the reason I am so keen on publishing them in full. The statements are all worded in a singularly condescending tone. The interrogatees are all smugly convinced that they are right about everything (which also corresponds to political correctness) and I am "sick," and they are perfectly willing to coerce their opinion on me by means of the machinery of the state (my dad states that the only reason he hasn't sought psychiatric coercion for me earlier is that he did not believe it would work...). Theirs is a fundamental disrespect that I cannot tolerate. How can you deal with somebody who believes you don't hold any opinions but rather symptoms of mental illness, and understands everything you do and say according to this twisted model? It is dehumanizing. How do you even talk to someone who doesn't take you seriously but thinks you are insane no matter what you do, and even explains every little trivial detail in your life such as the level of lighting in your room when you focus on the computer screen as a symptom of insanity rather than a rational choice? My dad even revealed himself to be double-dealing, saying he had tried to pretend I was "a little bit right" about some things but that didn't work either to change my opinions.

And lest you think the cops came up with any of this, every page is signed by my family after it was transcribed. I think if you could read the statements for yourself, it would be obvious that they are not so well-intentioned. When my relatives see me they see a disease (of their own imagination), not a person, and they are perfectly happy to throw the baby out with the bathwater just to make the political incorrectness go away. I will not deal with such people.

Anonymous said...

Very important points. They underline just how far removed from modern judicial ideals the Norwegian system is in some respects, especially regarding the police-psychiatry nexus and the frequent reliance on secrecy. The Assange case has brought out some parallels in the case of Sweden.

Anonymous said...

Keep up the great work. Too bad about your family. Maybe some people think you're being overly harsh but I've done exactly the same as you have for very similar reasons. Blood is thicker than water, yet there are certain things that just cannot be tolerated.

Human-Stupidity.com said...

Eivind, I hear you. I have a similar background, even in anti-psychiatry.

I do want to avoid to get into the topic of violence. My official public stance is clearly that of non-violence.

I watched the Bronson Death wish movies, Rambo's first blood, and perfectly understand the murderous rage. And Millions of viewers enjoyed and participated vicariously.

I actually wonder why not more people get in such rage, when unjustly persecuted, falsely accused .......

But I just draw the line between feelings of anger, and acting out actual violence.

The slippery slope of hate laws leads to restriction of free speech and free research.

But I have some understanding for the basic intent of hate laws: to outlaw actually inciting violence, or threatening violence.

So I do not want to alienate you, but I am worried that you are on a very fine line that could be interpreted as violent and dangerous.

Of course, others get by with much more:

violent rap lyrics of famous rappers

But they are a protected class.


For my own sanity and safety, and out of understanding for the safety concerns of police and government, I firmly stick to my declaration of non-violence.

jack said...

I suspect your family were just stupid. I'm sure if they'd seen your lawyer beforehand he would've told them to shut up. No one was ever helped by anyone else than the lawyer talking to the police. Alternatively, since you say your dad is a professor, it is possible that he's dissapointed with what you're making of you life. He has no patience with a son who risks his career for the sake of defending an unpopular cause like men's rights, so he thought a few weeks of psychiatry would teach you a lesson. I'm just guessing. I've been tried for drugs once. Never said a word to the cops and that's what saved me. Dunno how my folks back home would've reacted. Total incredulity, probably, what with my old man being a (retired) cop himself.

Guy Faux-wkes said...

Vårt kjære hjemlige politi: http://www.journalisten.no/node/38672

Guy Faux-wkes said...

(veldig profesjonelle)

Anonymous said...

http://www.ba.no/nyheter/krim/article6363056.ece

Anonymous said...

Hvorfor hater man politiet?

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/31-aring-frifunnet-for-sexkjop-2803954.html

ALT som har med sex å gjøre går ukritisk til rettsalen. Politiet gir blanke faen i at mannen ble frastjålt eiendeler. Menn blir tiltalt uten beviser eller vitner. Gudskjelov finnes det fortsatt dommere med vett i behold.

Jeg hater politiet så inn i helvete det finnes ikke ord i det norske språk som kan beskrive eller dekke mine foraktfulle følelser!

Eivind Berge said...

Tydelig at politiet satser på utpressing for å få menn til å betale bøter enten de er skyldige eller ikke. Og så får vi altså ikke dekket advokat heller i slike saker. I grell kontrast til kvinner, som får dekket bistandsadvokat så snart de anklager en mann, og endatil har en egen paragraf til å gi dem immunitet mot falske sexanklager (§ 208).

Eivind Berge said...

Politiet gir blanke faen i at mannen ble frastjålt eiendeler.

Jepp. Mannlig seksualitet er så hinsides forhatt at bare det å bli observert i nærheten av en antatt prostituert på gaten er nok til at alle andre hensyn settes til side og politiet setter alt inn på å få mannen dømt for en sexforbrytelse. Mannshatet trumfer alt annet. Alt som har med sex å gjøre får automatisk høyeste prioritet, for ingenting er viktigere i dette samfunnet enn å slå ned på mannlig seksualitet.

Vi lever sannelig i et samfunn som hater oss bare fordi vi er menn, og det bør få konsekvenser for hvordan vi forholder oss til samfunnet og hva vi ønsker å bidra med tilbake. Det logiske er å bidra med noe destruktivt til et samfunn som hater oss.

Anonymous said...

http://www.ba.no/nyheter/article6365262.ece

"Han råder andre menn til å holde en viss avstand til personer som man mistenker kan være prostituerte.

– Utenfor Burger King, hvor jeg traff henne, kryr jo det av dem, og de er innpåslitne. Der er det også mye politi, og da kan man fort havne i en slik situasjon som jeg havnet i, sier han."

Anonymous said...

Dette burde vel ikke komme som noen stor overraskelse. Politiet jobber på spreng for å endre kvinners mentalitet.

Liberale kvinner skal omvendes inn i offerrollen, slik at politiet kan opprettholde sitt fiendebilde av mannlig seksualitet.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Blottet-seg-pa-apen-gate-2804540.html

Eivind Berge said...

Enda en ny type offerløs sexkriminalitet: Blotting for kvinner som ikke føler seg forulempet av det. Ja, her trengs det en holdningsendring for å få kvinner til å hate menn like mye som politiet gjør.

Street Life said...

"Mannlig seksualitet er så hinsides forhatt at bare det å bli observert i nærheten av en antatt prostituert på gaten er nok til at alle andre hensyn settes til side og politiet setter alt inn på å få mannen dømt for en sexforbrytelse. Mannshatet trumfer alt annet."

Ikke helt riktig. Det stemmer i alle fall dårlig i Oslo, samme hva hun spinnville Janni Wintherbauer (tidligere mann) sier. (Den personen virker som en lystløgner og tildels fantast.) Janni begår blant annet den voldsomme feilen å stadig forveksle hva radikalfeministene i Trondheimspolitiet foretar seg, med hva som er realiteten i Oslo, Stavanger osv..

(Janni nevnte en gang at politiet sender brev hjem til familie og arbeidsgiver dersom man har vedtatt forelegg om sexkjøp, eller blitt dømt for dette. Fullstendig feil. Dette skjer ikke, skal ikke skje og har antagelig aldri skjedd. Imidlertid så la Trondheimspolitiet forslag om dette på bordet for noen få år siden. Det vant ikke politisk gehør, selv ikke i en by styrt av det Ottar-medlem-lignende vesenet Rita Otervik eller hva hun heter.)

I Oslo har jeg ikke dette problemet i det hele tatt. Jeg kan nærmest plukke opp og gå avgårde med ei prostituert dame, foran øynene på sivilpoliti, hesteridende politi eller lignende, uten at politiet gjør noe som helst. De kommer aldri bort til meg. For et par uker siden stod jeg og snakket inn bildøren til to av favorittdamene mine - to blonde estiske med gigameloner (begge). To sivilspanere gled forbi i en av sine utallige Volkswagen Passater. To minutter senere var jeg avgårde med damene mine for en mildt sagt himmelsk tur, hvor de begge sugde meg etter tur, i baksetet av den flotte bilen ei av dem eier, mens jeg sugde og knadde på to sett megameloner samtidig.

Jeg står også av og til og snakker med gatedamer, og politiet bare kjører forbi. Rett nok så har jeg et bevisst forhold til kroppsspråk. Jeg legger om så snart de kommer rundt hjørnet, og skifter til tema som også får damen til endre ansiktsuttrykk - helt hverdagslige, praktiske ting. Så, personlig så tror jeg at det er mest idioter og fulle folk politiet tar.

Imidlertid kan det være greit å merke seg statistikken som ble publisert på tekst-TV i helgen: Av ca 320 bøtelagte for sexkjøp så langt i Norge i 2012, så har over 170 av bøteleggelsene skjedd i Trondheim alene. Oslo 83, Bergen snaut 50, Rogaland og, hvor var det, Agder? 24 tilsammen. Resten av landet: En håndfull? Husker ikke alle tallene nøyaktig, men det framgikk klart at forholdsmessig så er en svært trygg i Oslo og Stor-Stavanger (hvor det alltid er mange call-girls; oljebransje, borgerlig styre), noe mindre trygg i Bergen og fritt vilt for feministiske polititølpere i Trondheim. I resten av landet skal man ha særdeles stor uflaks for å tas, tydeligvis.

Street Life said...

Litt kuriøst at over halvparten av alle som tas, altså pågripes i Trondheim. Hvorfor hører vi ikke om mannsaktivister derfra? Hvorfor skriver de ikke her? Er trøndere et skamfullt folkeslag som helst lider i stillhet, og bare setter seg i skammekroken? Det drives jo klappjakt på livsbekreftende, kåte menn i bartebyen der oppe - ellers kjent for psykopatiske drapsmenn innad i politiet, ikke minst han som heter Trond Volden (saken med det ekstreme kvelertaket på den kvinnelige vaskehjelpen (som kom i skade for å utløse en innbruddsalarm mens hun vasket) Sophia Badoo og drapet på den nigerianske NAV-brukeren Eugene Obiora - begge utført av ham, m/kollegakumpaner (som jeg har fulle navn på, siden jeg i sin tid mottok usladdet SEFO-rapport via en et mellomledd som fikk det fra en journalist i Adresseavisen)).

Har hørt tidligere at trøndere er de mest konforme av alle norske folkeslag, og det kan hende at det stemmer. Ikke et sted for individualisme, tydeligvis, men selve setet for den tvangsmessige konformiteten som rir Norge, og gjør at selv internasjonale forskere plasserer oss i verdenstoppen for konformitet, sammen med Sør-Korea, Pakistan og andre land vi ikke burde sammenlignes for mye med. Vi skiller oss kraftig ut i Europa, vi nordmenn. Rapporten om dette, publisert i blant annet Paraplyen fra NHH, har vel som overskrift noe a la "Norwegians leave each other little room for social manouvers".

Uansett, faen ta de trønderne - hva er det som gjør at de godtar umælende all denne motbydelige, avsindige uretten som begås mot dem, uten at vi hører om en eneste kritisk røst der oppe fra, eller om en eneste ekte mannsaktivist?

(Om 50 år tror og håper jeg at mer normaliserte nordmenn - etter utstrakt integrering med resten av verden, og større modning av resultatene av integreringen - kan sitte og lese om hvordan de programmerte seksualmoralistgorillaene i Trondheimspolitiet drev heksejakt på og regelrett forfølgelse av normale menn som ikke ville annet enn å oppnå seksuell tilfredsstillelse, sammen med samtykkende, fritt kontraherende voksne damer. Det blir et skammens kapittel, fullstendig. Men så er da også til og med NTNU, selveste universitetet der oppe, preget av betydelig innslag av nedsnødde, overvintrede sosialistiske nisser. Forhåpentligvis inntreffer et markant paradigmeskifte der, i så måte, i løpet av disse kommende 50 årene - som også ellers vil forandre Norge og verden så til de grader (siden vi lever i særdeles interessante tider.. ))

Anonymous said...

I motsetning til hva kritikere vil ha oss til å tro, så er jeg i alle tilfeller ingen kvinnehater, og tviler på at andre i mannosfæren er det heller. Nei, faktisk er det kvinners godvilje som gjør at samfunnet ikke går fullstendig til helvete. De har alle lovmessige triks på sin side for å ta ut tiltale mot menn. Mange kvinner innehar likevel slik fornuft at de ikke velger å gjøre seg til offer for ingenting, slik feminister og politiet vil at de skal gjøre. Dette er nå i ferd med å snu. Liberale holdninger erstattes med et eskalerende hat, godt hjulpet av et maktkåt sosialdemokrati

Guy Faux-wkes said...

Var helt fantastisk med den der artikkelen fra Bergen om blotteren. Til og med i overskriften omtales kvinnen som kom over dette som "offer"! Det er jo helt fantastisk! Det er ganske utrolig! Normalt er bergensmediene sobre og holder tungen bent i munnen - den parten som har anmeldt i en rettssak omtales på voksenspråk og også juridisk som "fornærmede". Offer blir for sterkt, i mange sammenhenger, også der hvor anmeldelse har blitt innlevert, altså.

Her brydde damen seg overhodet ikke om å innlevere anmeldelse, men likevel velger avisen i den moralpolitiinfiserte møkkabyen Bergen å omtale henne som "offer" - i overskriften!

Ikke nok med det, men politiet understreker at de ikke har mistanke om flere forhold fra den stakkars kåtingen - og at det derved ikke dreier seg om en "serieblotter". Likevel tar politiet saken alvorlig, og oppretter etterforskning på eget initiativ. Fordi en kåting viste fram pikken sin!

Ikke rent sjelden lurer jeg på hva som beveger seg i hodene til en del såkalt voksne her i landet vårt - typisk folk ansatt i politiet, og i offentlige formynderyrker ellers..

Merk dog at i Oslo hører eller leser en særdeles sjelden om sånt tull. Tror man må bo i møkkabyen Bergen, eller andre skitbyer ute i provinsene her i landet, for å plages med sånt jevnlig.

Anonymous said...

Ja det er mange fantastiske historier fra Bergen!

Jeg kan ikke dy meg å sammenligne "den svært alvorlige blotter-episoden," med følgende blotter episode i regi av Bergens-politiet selv.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Politiet-kan-kreve-at-du-stripper-1756487.html

Saken ble jo selvsagt henlagt av Spesialenheten, det er vel klart at om politiet krever at du må blotte deg i offentlighet, så har du værsågod å gjøre det.

Det neste blir vel at de tvinger deg til å strippe offentlig i et henseende, for så å ta ut tiltale for krenkende adferd i neste.

Either way, you lose... Noen som sa hekseprosess?

Anonymous said...

Forresten, hva lyder i så tilfelle siktelsen på? Om fornærmede ikke vil anmelde forholdet må vel saken henlegges fordi den mangler gyldig påtalebegjæring?

Skal saken etterforskes av politiet alene, snakker man vel om lovparagrafer og øvre strafferamme som overgår sakens alvorlighetsgrad?

Er juristene her inne enig med meg?

Anonymous said...

Hm, mulig foreligger det ubetinget offentlig påtale også i saker som dette. Trolig forhold som vil gå under straffelovens § 201. Dette til tross for at øvre strafferamme bare er 1 år.

Jeg kan faktisk ikke se at det poengteres i lovverket at det ikke foreligger offentlig påtale i slike saker. Det er en svært interessant opplysning, i så tilfelle.

Noen juridisk kunnige som kan uttale seg om dette?

Eivind Berge said...

Litt om det her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/14/5.html?id=540724

"Hovedregelen i dag er at ethvert lovbrudd, både i straffeloven og i spesiallovgivningen, er undergitt ubetinget offentlig påtale, jf. straffeloven 1902 § 77."

Men det står også at når strafferammen er under to år, vil lovbrudd uten påtalebegjæring fra fornærmede som en hovedregel kun påtales når "allmenne hensyn" tilsier dette. Om jeg husker rett er strafferammen for blotting ett år. Det må bety at bergenspolitiet mener allmenne hensyn -- altså hensynet til feminismen og det offentlige mannshatet -- veier så tungt her at de prøver å forfølge blotteren uten en fornærmed.

Eivind Berge said...

Det var nytt for meg også at ubetinget offentlig påtale er mulig i en slik sak. Jeg trodde voksne kvinner var såpass myndige at de selv kan avgjøre om de blir fornærmet av å se en naken mann. Men dengang ei. Nå skal også alle voksne kvinner tvinges inn i en offerrolle for selv den mest trivielle krenkelse.

Alt som har med sex å gjøre er virkelig vår tids crimen exceptum.

Anonymous said...

Jeg kan forresten tilføye at jeg fått bekreftet fra politiet at det IKKE foreligger ubetinget offentlig påtale i saker som nettopp dette.

Det man kan konkludere ut fra dette er at man aldri må tillegge det en politibetjent sier ubetinget vekt i straffesaker. En regulær betjent må vel være den som besitter lavest juridisk kunnskap fra det offentlige sin side i en straffesak.

Jeg snakket en gang med en betjent som hevdet at enhver falsk anmeldelse var straffbar.

Gjelder dette uansett lovregel ville jeg vite.

Ja var svaret.

Dette er selvsagt ikke riktig, som du selv har vært inne på Berge, foreligger det hovedsaklig immunitet i sedelighetssaker.

Anonymous said...

Forøvrig kan jeg oppfordre folk her inne til å få med seg første del av det sosialrealistiske dramaet Lasse og Geir av Wam/Vennerød, bussreisen.

Skarru få se på kukken kjerring...

*vrrræææææl skrik hyl*

Anonymous said...

http://www.youtube.com/watch?v=Pn1K9vidVQg

Eivind Berge said...

Jeg må le litt. Den statlige feministorganisasjonen med det orwellianske navnet "Ressurssenter for menn" arrangerer seminar om hvordan antifeminismen kan motarbeides.

http://www.reform.no/index.php?option=com_content&view=article&id=226%3Aseminar-om-antifeminisme-og-fremmedfientlighet&catid=12%3Akalender&Itemid=13

"Oslo: 29.-30. nov. I samarbeid med Nordisk Ministerråd har Reform samlet 25 eksperter på antifeminisme og fremmedfiendtlighet til et seminar om hvordan antifeminisme kan motarbeides.

I regi av Reform – ressurssenter for menn møtes 25 eksperter fra hele Norden i Oslo for å diskutere anbefalinger om hvordan antifeminisme kan motarbeides.
Etter 22. juli og arrestasjonen av bloggeren Eivind Berge har mediene fokusert på menns motstand mot likestilling. Debatten har vist at antifeminisme og fremmedfrykt henger sammen. Å forstå antifeminisme er et viktig verktøy for å forstå ekstremisme og trakassering på nett, men fenomenet er ennå ikke blitt utforsket grundig.
"

Anonymous said...

Muhaha "eksperter på antifeminisme" Antar at du er Invitert da Eivind? Eller MÅ man være feminist for å kvalifisere til å bli ekspert på antifeminisme?

Den dagen noen klarer å komme med et eneste argument for at feminismen gagner meg personlig, skal jeg gi ideologien en fair sjanse. Men inntil da, skal feminister behandles på samme respektløse måte som feminister behandler antifeminister.

(kunne forresten vært interessant å se en vitenskapelig undersøkelse på hvor mange menn som støtter feminismen. Da jeg var yngre oppfattet man det som et skjellsord tilknyttet spesielle mennesker)

Anonymous said...

Dessuten så har vel du poengtert gang på gang din liberale holdning til innvandring, så hvorfor de implisitt fremstiller seg som xenofob kan man jo spekulere i.

Du ler sier du, selv koker jeg av raseri. Jeg er så full av hat da jeg merker at ting bare blir verre og verre. Særlig det siste året har vært et skikkelig statsfeministisk ekstremistår. Det som særlig får det til å koke er hvordan feminister utelukkende legger skylden på samfunnet for kvinners påståtte problemer, mens de samtidig fører en retorikk hvor menn må skylde seg selv for egne opplevde skjevheter. Det er ikke bare dobbeltmoralsk, men det er en slags hjernevaskingsstrategi, hvor hele samfunnsstrukturen kun kan legitimeres gjennom feministparadigmet. En antifeminists rasjonelle argumentasjon vil alltid falle til jorden, fordi vedkommende er antifeminist, ikke på bakgrunn av argumentasjonen.

Anonymous said...

http://www.nrk.no/ytring/antifeminisme-eller-kritikk_-1.8851027

Her blir du brukt Berge som et symbol på det ekstreme, og som en motpol mot "det gode, rette og moralske"

Feminister vil ikke gi folk rett til å være motstandere av sin egen ideologi. Siden de vanskelig kan frata folk ytringfriheten, (man forsøkte med deg, men det ble vanskelig) må man heller bruke odiøse uttrykk som ekstremisme, aggressiv, kvinnehatere osv. Eller som med deg, "en mann som ønsker å frata kvinner retten til å bestemme over egen kropp"

Når i svarte var det du ønsket det forresten?

Artikkelen er merkelig, for på en måte argumenterer man for at man må unngå at menn fortrinnsvis, som utviser antifeministiske holdninger, altså sier ting som feminister ikke liker, ikke må stemples som antifeminister. På den annen side argumenteres det med at antifeminister må slåes i hardtkorn med ekstremister.

La meg sitere Doris Lessing

"The novelist Doris Lessing yesterday claimed that men were the new silent victims in the sex war, "continually demeaned and insulted" by women without a whimper of protest."

http://www.guardian.co.uk/uk/2001/aug/14/edinburghfestival2001.edinburghbookfestival2001

Faller Doris Lessing inn under kategorien ekstremist og antifeminist også?

Jeg ser frem til den dagen feminister legger bak seg de jævla herskerteknikkene sine. Vil de ha en rasjonell debatt, værsågod. Men prøv ikke å frarøve min rett til å være antifeminist ved å skape skinn av antihumanistiske idealer.

Anonymous said...

Mer fra samme dame:

"I find myself increasingly shocked at the unthinking and automatic rubbishing of men which is now so part of our culture that it is hardly even noticed," the 81-year-old Persian-born writer said yesterday.

Anonymous said...

Synes forresten du skal ta en prat med advokaten din angående billedbruk av deg i dagspressen. Måten du fremstilles på synes svært ærekrenkende. Du er faktisk en frifunnet mann som formidler dine meninger slike alle aktører i media gjør.

Legg forresten merke til kommentarene i feltet under. Artikkelforfatter får ikke mye støtte, ikke engang fra kvinner. Og det er slike innlegg fra kvinner som gjør at mitt eitrende sinne og kokende blod erstattes med varmere og mildere stemninger i hjertet.

Kvinner som i dette feministlandet faktisk taler menns sak er utrolige! Jeg velsigner dere! Vakre og fantastiske mennesker er dere. Det er dette som beviser kvinners ekte evner til å føle kjærlighet. Jeg blir vel litt pompøs i mine ordvalg, men det finnes ikke noe vakrere i denne verden enn kvinners omtanke. Ingen evner omtanke og omsorg bedre enn dem.

Dessverre har så alt for mange falt for overgrepshysteriet, lokkemennsretorikken, og feministgjørma.

Anonymous said...

Veronica Moe! Du er en vakker kvinne med hjerte og hjerne på rett plass og jeg tillater meg å sitere deg:

"Det ligger en sterkt programmert mentalitet i oss kvinner - etablert gjennom de siste tiårs stadige og temmelige tendensiøse fokus på kvinners rettigheter - hvor vi nå har, på samme måte som menn i likestillingskampens tidlige faser hadde, svært vanskelig for å gi fra oss kjønnsspesifikke fordeler eller å se på likeverdløsninger som gir menn bedrede betingelser på områder hvor vi kvinner i dag regjerer."

Street Life said...

En annen forstandig kvinnelig formidler:

"Seksualitet i betydningen ”forhåpninger til”, ”strev med”, ”frukter av” og ”traumer etter” er en ganske stor del av min allmennlegehverdag. Det slår meg at avstanden er stor mellom det vi sier til våre barn, eksempelvis i skolens seksualundervisning, og den virkeligheten de skal ut i. Sex som et harmoniprosjekt, resultatet av en verdig og likeverdig dialog mellom to som er glade i hverandre, er den eneste versjonen som gis offentlig gyldighet. Alt annet er feil, umoralsk eller et nederlag. Omvendt er det skapt en sannhet som sier at det aller verste som kan skje et menneske er å bli utsatt for ufrivillig sex. Det mine pasienter forteller meg vitner om at dette er langt mindre entydig. Erfaringsmessig plasserer veldig mange seksuelle opplevelser seg i gråsonene mellom lyst og skam, ekstase og nederlag, makt og avmakt. En velkjent variant er sex som valuta og byttemiddel, og da snakker vi verken om profesjonelt prostituerte eller forhold som oppfattes som spesielt fornedrende."

http://elswense.wordpress.com/2012/11/28/koselig-med-sex/

Street Life said...

"Når de prostituerede føler sig talt ned til, har de ikke lyst til at henvende sig med de problemer, de har. Derfor er det et stort problem, at politikerne så klart fordømmer prostitution, hvis de rent faktisk vil hjælpe kvinderne, mener flere eksperter."

http://www.information.dk/318526

Guy Faux-wkes said...

Flott at du ikke sensurer noen som helst debattanter (eller sure oppstøt) Eivind, men hva skjer med disse reklamegreiene som flyter inn som spam her, plutselig.. ??

Eivind Berge said...

Spamfilteret fanger opp det meste, men enkelte ganger slipper reklamen igjennom. Jeg sletter det så snart jeg ser det.

Anonymous said...

Heldigvis pipler det en sjelden gang frem en forstandig stemme innimellom rabiat-feministenes raljeringer i avisdebattene.
http://www.dagbladet.no/2012/12/05/kultur/debatt/debattinnlegg/24692806/

Eivind Berge said...

Ingebrigtsen-saken har vært den største oppvisningen i misandri vi har sett til nå. Og han er selv den første til å fremme mannshatet og beklage seg over å ha oppført seg som en mann, noe politikere selvsagt ikke skal, for de er jo feminister alle sammen. Han er hatet og utstøtt av sine egne på bakgrunn av et mannshat han selv står inne for. Derfor fortjener han lite sympati. Om han nå hadde uttalt seg mot feminismen ville det vært annerledes, men det gjør han ikke. Roger Ingebrigtsen er årets mangina.

Norsk politikk er en eneste stor konkurranse i misandri. Selv hvor lovene ikke strekker til for å definere menn som overgripere, så kan du stole på at hyklerne selv overgår hverandre i å demonisere seg selv og all mannlig seksualitet.

Anonymous said...

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/12/05/53-aring-doemt-ha-kysset-10-aring

30 dagers betinget fengsel fordi han kysset en 10-åring på munnen.

Nå har jeg selv i tilknytning til yrket, observert hvordan unger har blitt kysset av yrkesutøvende kollegaer. Men disse var kvinner da naturligvis. Lurer på hvordan reaksjonene hadde vært om man ville påføre samme sinnsyke lovgivning på dem!

Anonymous said...

Det er bare EN ting jeg hater mer enn moralister, og det er dobbeltmoralister

Anonymous said...

http://www.dagbladet.no/2012/12/05/nyheter/trafficking/innenriks/prostitusjon/kriminalitet/24691497/

Politimoralistene fra Bergen er i gang igjen

Anonymous said...

"Min datter er hjelpepleier og må bytte bleier på gamle mannfolk! Hvem kunne egentlig tenke seg å bytte med henne? Hvordan kan pleietrengende menn være så egoistiske at de utsetter min datter for dette? Hvordan ville de selv reagert om de hadde en egen datter som måtte vaske vekk driten fra gamle menn på pikken og i ræva?"

Spar meg den forbannede patetiske drittretorikken din, Jarle Bjørke!

Anonymous said...

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-kjoeper-sex-for-aa-miste-jomfrudommen-3649594.html

Enda mer fra propagandamaskineriet og demagogen Bjørke. Ser ikke overraskende at reinsdyret Rudolf er engasjert også. Det begynner vel å demre for noen og enhver hvorfor denne politiadvokaten som nå har steget i gradene var så ute etter Eivind.

Her snakker vi hardcore moralisme. Kan nesten sammenlignes i intensitet med Nazi-Tysklands propagandamaskineri!

Eivind Berge said...

Naive undgommer som tror at politiet driver "informasjon"...

Det er feministisk hat-propaganda fra ende til annen, ja. Håper elevene lærer etterhvert at politiet er de siste man kan stole på enten det gjelder propagandaen deres eller du kommer i kontakt med dem på annen måte.

Forøvrig ironisk at gutter i "trekant-generasjonen" må betale for å miste jomfrudommen. Det er enda en bløff som guttene finner ut av etterhvert i virkeligheten at sex liksom er så lett tilgjengelig nå.

Anonymous said...

Jeg fylles av så stort hat når jeg ser slike drittsekker maler fanden på veggen foran norsk ungdom. At vi er kommet i en situasjon der gutter er blitt så lite verdt at de må betale for å bli kvitt jomfrudommen er den virkelige tragedien. Men den er det få, om noen, så tør å snakke om. Gutter og menn faller i stadig større grad utenfor i vårt samfunn, de er dømt til ensomhet og mangel på menneskelig nærhet. I stedet for å utvise et fnugg av sympati for fenomenet, gjør moralist samfunnet det stikk motsatte, de gjør narr av dem, og behandler dem som kriminelle in spe... Fy faen for et samfunn vi lever i. Om jeg ikke hadde så stor dødsangst hadde jeg tatt livet av meg for lenge siden, men trolig ville det være et bedre alternativ å flytte herifra før man mister forstanden helt

Eivind Berge said...

Mannshatet forstetter å eskalere. Fire års fengsel for frivillig sex:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10063914

"Den 19 år gamle mannen har dermed fått strengere straff enn det som tidligere har vært vanlig i flere alvorlige voldtektssaker."

Og hvordan skal man nå straffe voldtekt? 15 års forvaring:

http://www.dagbladet.no/2012/11/20/nyheter/overgrep/innenriks/voldtekt/rettssak/24462342/

Selv om dette ikke var snakk om reelle voldtekter, men frivillig sex med berusede kvinner som i etterkant sier de "følte" at de "ikke hadde sjanse til å komme seg vekk":

http://www.dagbladet.no/2012/11/20/nyheter/overgrep/innenriks/voldtekt/rettssak/24465991/

Anonymous said...

Kan ikke skjønne hvorfor det virker som om så godt som alle suicidale utstøtte menn synes det er en god ide å ta livet sitt. Hvis noen prøver å ta livet av meg eller gjøre livet mitt til en lidelse er hvert fall mitt instinkt å ta livet av dem eller gjøre deres liv til en lidelse i stedet. Det siste jeg ville valgt var å gjøre jobben selv for feministstaten som en annen gjellet, mentalt tilbakestående spyttslikker.

Eivind Berge said...

Jeg forstår heller ikke hvorfor så mange menn snarere blir suicidale enn aggressive når de får livet ødelagt av feministstaten. Selv har jeg alltid rettet aggresjonen utover, og aldri i livet om jeg ville latt meg knekke uten å påføre samfunnet minst like stor skade tilbake.

Vi lever i et samfunn som åpenlyst hater oss fordi vi er menn, og det burde samfunnet få merke konsekvensene av.

Anonymous said...

Folk kan tro hva de vil, men for meg er det slik at jeg ikke rent sjelden blir "sjekket opp" av pågående småjenter.

Her om dagen ble jeg omkranset av jenter som var (sa de selv i alle fall) i 13-års alderen; på meg virket de enda yngre. Litt festlig var det jo, men egentlig aller mest enerverende. I utgangspunktet hadde jo dette vært uproblematisk, men med tanke på det sinnsyke overgreps-hysteri-samfunnet vi lever i ble jeg ganske skremt. Jeg forholdt meg helt fullstendig passiv, slik at ingen kunne påstå at jeg berørte dem på noen som helst måte.

En av jentene (faktisk flere når jeg tenker meg om) filmet og tok bilder. Etter beste evne forsøkte jeg å dempe situasjonen, og spørre dem nøytrale spørsmål som ville ta luven av de klare seksuelle undertonene i fremgangsmåten deres. (Blant annet heftige rotasjoner med underliv osv.) "Hvor gammel er dere da," kunne jeg spørre. Da kastet den ene jenta hånden sin rundt skulderen min, og la seg inntil meg mens en annen tok bilde av oss, mens hun svarte, "jeg er vel litt for ung for deg" En annen begynte å stryke meg i ansiktet så jeg til slutt måtte ta vekk hånden hennes og be henne kutte ut.

Så hva i alle dager skal man gjøre i slike situasjoner? Ikke kan jeg bli sint, for da vil man risikere å bli tiltalt for psykisk vold, ikke kan man kaste dem ut, for da risikerer man å bli tiltalt for fysisk vold, og ikke kan man ta på dem, for da risikerer man å bli tiltalt for seksuelle overgrep.

Men, det viktigste poenget jeg vil frem til er at dette var småjenter. De var ikke mye beskjeden eller redd akkurat. Dette er virkeligheten og hvordan jenter faktisk ofte er. Og da skal man altså ha meg til å tro at bagatellmessige tilnærmelser som jeg daglig kan lese om som kommer opp i retten under kategorien menns "overgrep" mot kvinner, og nå sist i Ingrebrigtsen saken, faktisk er reelle overgrep?

Kvinner fremstilles som viljeløse små babyer som ikke har evner til verken å si nei eller kontrollere relasjonene de inngår i. Tro meg, dagens jenter er ikke mye fryktsomme. De kan være svært pågående, og får de det ikke som de vil, bruker de overgrepsretorikken som våpen.

Sitter vel ikke rent få feministfitter nå og tolker hele hendelsen som et seksuelt overgrep fra min side. Siden disse småjentene viste slik interesse for meg, så MÅ jeg jo ha lokket dem til meg og maniPULert dem på en eller annen måte. De gjør jo bare ikke slik helt av seg selv, eller hva?

(Til dere andre normale her inne, jo jenter kan ofte være slik som dette, har ihvertfall jeg fått erfare)

Eivind Berge said...

Ja, det er mitt inntrykk også at ungjenter er klar over sin makt og fullt ut i stand til å være pågående eller avvisende ettersom det passer dem.

At de skal være viljeløse ofre opp i 17-årsalderen er bare så latterlig at det tar en mangina som Roger Ingebrigtsen til å tro på noe slikt.

Jeg vil herved gjøre mitt til at anklageren blir kjent: Hun heter Kristina Torbergsen.

Bilde her:

http://fokusert.com/?p=37268

Hun trodde hun kunne oppnå politiske fordeler ved å starte en skandale, bli fremstilt som et selvsagt stakkars offer, og så samtidig forbli anonym. Heldigvis gikk det ikke helt slik, og backlashet er vel nå større enn fordelene hun oppnådde. Jeg tror saken har gjort at en del flere menn har blitt oppmerksomme på mannshatet i politikken.

Guy Faux-wkes said...

Men Eivind, akkurat den saken med 38-åringen som dopet ned og angivelig grovt voldtok 5 forskjellige damer, er vel ikke nødvendigvis et godt eksempel.. ?

Det er jo ikke slik at rettsvesenet bommer i absolutt alle saker. Menn som skaffer seg sex med å dope ned damer med f.eks. GHB, slik at damene blir handlingslammede, er vel ikke akkurat hva jeg ser på som representanter for personer med sunn seksualitet.

Jeg er åpen for at han karen det gjelder der, fortjener å straffes og låses bort, gitt at han har forgrepet seg på flere, og det virker å være en trend i livet hans. Det er ikke umulig at blant annet hun 21-åringen som ble intervjuet, virkelig har vært plaget av hendelsene med denne fyren.

Personlig tror jeg at rettsvesenet i Norge er temmelig bingo, men at man kanskje - kanskje - treffer noenlunde rett i så vidt over halvparten av sakene. Og da tenker jeg spesielt på tingrettene. (Lagmannsretten er normalt noe mer forstandig, men fremdeles bingo. Når saker kommer til Høyesterett er løpet stort sett kjørt, og det er stort sett straffeutmålingen man kan gjøre noe med.)

Guys Faux-wkes said...

Den andre saken er rar. 19-åring får 4 år i fengsel for å ha hatt gjensidig lystig omgang med ungjenta en rekke ganger. Artikkelen er mest rart fordi den er vanskelig å tolke og forstå skikkelig. I artikkelen er jenta evig 13 år. Antar at vi kan legge til grunn at hun var 13 i alle fall våren 2010, da de møttes og lystig begynte å knulle i vei, til felles glede. (Hun var jo neppe 11 eller 10 år dengang - da ville vi ha fått vite det, til gagns.)

Så hun var 13 våren 2010, og er nå da enten 15 eller 16..

Men hva med gutten? Han var vel 16 eller 17, da, når de møttes. Nå er han 19. Ingen voldtekter har skjedd. Fyren har lagt ut video av jenten på nett, etter at forholdet ble slutt. Er relativt vanlig å hevne seg på ekser ved å legge ut kompromitterende bilder eller videoer på nett - men særlig hederlig eller rosverdig er det ikke.

Uansett, en elendig forfattet, unøyaktig artikkel, og en absurd streng straff mot en veldig ung mann, som ikke har gjort noe som ikke veldig mange andre unge menn ville gjort, om de fikk sjansen.

Guy Faux-wkes said...

(Eller var han faktisk 19 da de møttes, og hun kun 13? For at artikkelen skulle ha indre, logisk sammenheng, så burde dette være tilfelle. Og da blir det *litt* verre - en 19-åring som forgriper seg på en 13-åring, og også legger ut film av henne på nett... Men, jeg tror ikke det. Jeg legger til grunn at han var 16-17 da alt dette skjedde, og at artikkelen skjuler dette faktum, og derved får det hele til å se langt verre ut enn det er, ved å være så unøyaktig i sin omgang med aldersbenevnelsene.

Dette er jo sterkt kritikkverdig av VG. Ingenting er i nærheten så viktig i denne artikkelen, som stadfestelsen av alder på de to motpartene, på de relevante tidspunkt. Skjerpings, VG!)

Eivind Berge said...

Det er mulig det er skjedd noen overgrep i saken med 15 års forvaring, men den er et godt eksempel på at straffenivået har tatt helt av og at voldtektsbegrepet er i fri flyt. Mange av "voldtektene" er kun basert på bilder av bevisstløst utseende kvinner funnet på mannens harddisk uten en anklager, og kvinnene har trolig vært mer eller mindre med på å ruse seg selv, og oppholdt seg med mannen over tid og visst hva de går til. Det er også sannsynlig, basert på hvordan jeg vet rettssystemet fungerer, at skadevirkningene og graden av tvang er overdrevet og at flesteparten av "voldtektene" slett ikke er noen voldtekter etter en fornuftig definisjon eller slik voldtektsparagrafen var før 2000. Jeg sier ikke at det er sunn seksualitet, men det er ikke voldtekt heller, og 15 år er helt hinsides. Til sammenligning er 14 år vanlig for forsettelig drap.

Dessuten er jeg prinsipiell moststander av forvaring. Forvaring er en potensiell livstidsstraff, som åpner for å straffe mindre alvorlige forbrytelser med en straff helt ute av proporsjon. Det er helt galt å straffe folk for en "trend" i livet deres og hypotetiske fremtidige forbrytelser -- kun forbrytelser de faktisk har begått må kunne straffes.

Den andre saken er overhodet ikke straffverdig, og det gjelder uavhengig av mannens alder. 13 år gamle jenter er utmerket godt i stand til å samtykke til sex, punktum. All kriminalisering av menn som har frivillig sex med 13-åringer, er utelukkende basert på mannshat og ingenting annet. Men klart det stiller feministstaten (og VG) i et enda dårligere lys om han var 16-17 mens det skjedde, for da var han jo selv et "barn" ifølge deres tankegang, og knapt nok kompetent til å samtykke til sex selv.

Jeg må også le litt av de påståtte skadevirkningene i denne saken. Jenta får "tilbud om å delta i pornofilmer." Hehe. Misbruksindustrien sliter virkelig med å reifisere "overgrep" her når dette er det beste de kan komme på av negative konsekvenser. Det beviser også at jenta var utviklet til gagns.

Når det gjelder voldtekt, så er her et bedre eksempel på dagens rettspraksis:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10056153

Menn dømmes nå rutinemessig for "voldtekt" etter sex i beruset tilstand selv om ingen av dem husker noe, og mannen trenger så visst ikke ha noen personlighetstype som tilsier at overgrep er en trend.

Cicero said...

Om isolasjon i norsk "rettspleie":

http://www.dagsavisen.no/samfunn/isolasjon-er-ikke-tema/

(Dagsavisen i går)

Samme person er intervjuet i Klassekampen i dag: http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151139440496646&set=oa.438346002899723&type=1&relevant_count=1&ref=nf

Cicero said...

Angående forvaring: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10071738

(desto større stigma for de som ikke slipper ut.. ?)

http://www.dagsavisen.no/samfunn/flere-selvmord-kunne-vert-unngatt/

Cicero said...

Og for øvrig boken fra Rua: "Hva gjør fengselsleger?" http://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/publikasjoner/boker/2012/fengselslegerrrua.html

Anonymous said...

http://www.aftenposten.no/nyheter/--Det-er-en-rettssikkerhetsmessig-skandale-7069627.html

Eivind Berge said...

Denne saken viser med all tydelighet det institusjonaliserte mannshatet.

Jente lyver om voldtekt. Feministstaten går til sak på ord mot ord (som er helt vanlig). Juryen frifinner. Feministstaten (representert ved fagdommerne) setter til side juryens kjennelse for å få en ny sjanse til å dømme mannen (altså triple jeopardy, i seg selv et helt hinsides overgrep), denne gang i en meddomsrett med flere profesjonelle feminister og færre jurymedlemmer. Men så innrømmer jenta at hun har løyet. Nå har drittsekkene i feministstaten et forklaringsproblem, ja...

http://www.aftenposten.no/nyheter/Ble-domt-for-voldtekt-av-datteren---som-senere-erkjente-a-ha-loyet-7069531.html

Street Life said...

https://twitter.com/frk_xox/status/281835878458998785/photo/1

Cicero said...

"Jussprofessor: – Hennes troverdighet ble avgjørende
Jussprofessor Jo Stigen mener Øygard-dommen viser hvor sterk beviskraften i den personlige fortellingen er."

http://www.gd.no/nyheter/article6401941.ece

"Stigen er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han mener dommen mot Rune Øygard viser hvor sentralt aktørenes egne forklaringer står i en rettssak.

– Det er en utbredt misforståelse at det ikke er mulig å dømme uten tekniske bevis. I mange saker så er det faktisk offerets forklaring som er det viktigste beviset, sier Stigen."

(Litt populærspråkbruk der av professoren - "offer" skal være "fornærmede" i justeknisk fagspråk, formelt sett og helst også i mediene. "Offer" er jo en perspektivmarkør, klart og tydelig.)

Catilina said...

Cicero, for en haug bullshit professoren kommer med når sannheten helt enkelt bare er at man har tatt bort alle beviskrav i de saker der menn sitter tiltalt for sexforbrytelser. En påstand kan aldri regnes som bevis i en rettsstat.

Og dette pisset om "troverdighet" - jenter som griner og beklager seg blir automatisk regnet som svært troverdige i Norge, mens menn knapt nok har noe troverdighet samme hva de gjør. Sist bevist i saken rett ovenfor, der dommerne ble så overbeviste over troverdigheten til jenta at de ikke bare mente han var skyldig på grunn av en tom påstand, men også satt til side juryens kjennelse - kort tid etter ble det klart at det bare var sprøyt. Velkommen til Norge 2012, stedet der mannen har fått plassen til bikkja i statushierarkiet.

Eivind Berge said...

Saker som koker ned til en troverdighetsvurdering, burde droppes av påtalemyndigheten før de kommer til retten. At slike saker kjøres, viser (som vi vet) at staten har en feministisk politisk agenda om å tro på sexanklagere uten videre og dømme flest mulig menn selv om de vet det ikke finnes beviser. Når attpåtil frifinnelser i slike saker blir satt til side av fagdommere, har vi å gjøre med en rettssikkerhetsmessig skandale av ufattelige dimensjoner.

Anonymous said...

Eivind, fem spam posts/bots på rad, over her nå........

Eivind Berge said...

Ja, spam begynner å bli et stort problem her nå. Jeg er nøtt til å ta et grep nå, for jeg kan ikke bruke så mye tid til å slette spam 20 ganger om dagen. Jeg kan slå på CAPTCHA, men det er plagsomt for ekte kommentatorer, så jeg vegrer meg. Den andre muligheten er moderering, eventuelt bare for poster eldre enn et bestemt antall dager. Hva mener dere er best? Er captcha verd det for å unngå spam, eller foretrekkes moderering?

Anonymous said...

I am regular reader, how are you everybody? This article posted at this site is really good.
My web page: cappware.com

Guy Faux-wkes said...

Og før jeg fikk svart, så var det kommet enda et spam-innlegg.. :-)

Stemmer personlig for captcha. Det er ikke så ille. Moderering tar bort umiddelbarheten ved å poste innlegg og å svare på andres - det kan bli litt kjipt (men vil jo på den andre siden ha en viss virkning mot "flame wars").

Eivind Berge said...

Da har jeg slått på captcha, og dette vil forhåpentligvis forhindre spam. Beklager ulempen dette medfører. Si fra hvis det blir for plagsomt, så skal jeg finne en annen løsning.

Anonymous said...

https://www.youtube.com/watch?v=X9UcAoGcefo

svada

Eivind Berge said...

Skulle Breivik ha Tourettes også? Det var nytt for meg. Hvordan kom de frem til det?

Anonymous said...

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=20&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwjasr6Rp_fTAhXDDCwKHWwJCnU4ChAWCEkwCQ&url=http%3A%2F%2Fwww.adressa.no%2Fnyheter%2Fterrorangrepet%2Frettssaken%2Farticle3190604.ece&usg=AFQjCNEvbN9CoIUM7FbbrL3L_qz0lStSQQ


Det fremsatt seks ulike diagnoser på Breivik i retten:
• Paranoid schizofreni

• Dyssosial personlighetsforstyrelse

• Narsissistisk personlighetsforstyrelse

• Aspergers syndrom

• Tourettes syndrom

• Paranoid psykose

Noen bedre?:-p

Psykiatripsykologen said...

Breivik smilte - noen ganger hånlig, noen ganger oppgitt - under store deler av Malts forklaring. Og Malt trakk fram hvordan nettopp Breiviks smil underbygger hans syn.
- Hans malplasserte smil kan godt være «tics», sa Malt i retten.


:-p

Eivind Berge said...

Haha! Er det malplassert å le av en latterlig diagnose?

Psykiatripsykologen said...

Tydeligvis.

Anonymous said...

Ved å håne og latterliggjøre Behring Breivik viser vi manglende vilje, og for noen kanskje også manglende evne, til å ville forsøke å forstå psykisk syke mennesker, mener Ulrik Fredrik Malt

Anonymous said...

"The goal is to take over Western Europe. A guardian council shall be established with national sovereignty. The Guardian Council will reverse the damage that has happened to our country. National commanders will recognize me as an ideological leader and one option is that I will be the new regent in Norway."



Ingen tvil om at ABB er psyk

Eivind Berge said...

Hvis han trodde han faktisk skulle bli hyllet og innsatt som regent, så kan vi snakke om vrangforestillinger. Men så vidt jeg husker forventet han å bli drept på Utøya, så virkelighetsoppfatningen var ikke så gale. Å sette seg ekstreme mål er ikke nødvendigvis sykt.